Skole og omsorg framfor skattekutt

Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for velferdssamfunnet vårt. Vi ønsker at flere skal være i arbeid. Vi vil at flere som ønsker det skal få barnehageplass. Vi mener det er behov for mer tidlig innsats i skolen. Vi må forbedre både kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen; for å gi de eldre en verdig omsorg tilpasset den enkeltes behov.

For å få til dette må kommunenes økonomi styrkes. Regjeringens økonomiske opplegg for neste år er ikke bra nok. Regjeringen forbereder ikke kommunene godt nok for det løftet som må tas i eldreomsorgen i årene som kommer for å ta i bruk ny teknologi; rekruttere, beholde og videreutdanne de ansatte; og for å ruste opp bygningsmassen.

Arbeiderpartiet prioriterer skole og omsorg, og vi foreslår derfor at kommunesektorens inntekter styrkes med mellom 2 og 3 mrd. kroner ut over regjeringens opplegg for 2018.

Innenfor denne veksten vil kommunene ha rom for å styrke skole og omsorg ? og til å øke pedagogdekningen i barnehagene, styrke folkehelse og det forebyggende psykiske helsearbeidet.

For fylkeskommunene er det store behov for opprusting av fylkesveinettet og behov for midler til kollektivtrafikk, båt- og fergeruter.

En tredjedel av vårt kommuneopplegg skal derfor gå til fylkeskommunene, for at de skal kunne ivareta sine oppgaver innen transport og samtidig ivareta sitt ansvar for videregående opplæring og bedre gjennomføring.

Hvordan kan vi oppsummere kommuneøkonomien etter nesten fire år med Høyre og Frp i regjering?

Regjeringen kommer med svake økonomiske opplegg for kommunene, og i særdeleshet fylkeskommunene, som verken står i stil til de utfordringene vårt velferdssamfunn står overfor, eller de kravene Stortinget stiller til kommunene.

Etter fire år med Høyre og Frp i regjering er sysselsettingsveksten i kommunesektoren lavere enn med rødgrønn regjering. Regjeringen setter ikke kommunene i stand til å ansette nok barnehageassistenter, lærere, sykepleiere og hjelpepleiere; eller til å gi de ansatte tid nok i hverdagen.

Etter fire år med Høyre og Frp i regjering krever kommunene inn rekordmye eiendomsskatt. Og det til tross for at ett av regjeringspartiene gikk til valg på å forby kommunene å kreve inn eiendomsskatt.

For fire år siden, da Høyre og Frp ville i regjering, kom Siv Jensen med følgende løfte om eldreomsorgen:

«Det kan ikke stå på pengene. Det får koste hva det vil. Jeg har ikke samvittighet til å sitte og se på at eldre landet rundt ikke får vaske seg, gå på do eller spise når de trenger det.»

Etter fire år med Høyre og Frp i regjering har vi fasiten. Selv om regjeringen har brukt rekordmye oljepenger, så har det stått på pengene i eldreomsorgen. Det kunne visst ikke koste hva det vil allikevel. Store skattekutt til de som har aller mest, var viktigere enn å sette kommunene i stand til å bygge ut kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen.

Arbeiderpartiet prioriterer mer penger til kommunene. For at kommunene skal få mulighet til å ruste opp eldreomsorgen. For at kommunene skal kunne satse mer på tidlig innsats i skole og barnehage. Og for at fylkeskommunene skal kunne ruste opp fylkesveiene, og satse mer på kollektivtrafikk, båt og ferjeruter.

Det er faktisk dette valget i september handler om. Skal vi fortsette den kursen denne regjeringen har lagt, at de store pengene blir brukt på de største milliardærene? Eller skal vi velge en annen kurs, der vi bruker de store pengene på våre store felles oppgaver? For AP kommer skole og omsorg først.

Ja til frivillighet, nei til tvang

I dag har Stortinget behandlet kommunesammenslåinger og nytt regionkart i Norge. For noen kommuner betyr det spennende og nye muligheter, for andre har dagen betydd at man har fått stortingsvedtak tredd ned over hodet på seg.

Arbeiderpartiet er for endringer i kommunestrukturen, men vi er i mot bruk av tvang. Vi støtter at kommuner slår seg sammen der det gir bedre tjenester til innbyggerne. Derfor har Arbeiderpartiet i dag stemt for de sammenslåingene som har tilslutning lokalt, og der gode lokale prosesser har gjort at nabokommuner har funnet sammen i varige allianser.

Gode lokale prosesser og frivillighet er det klart beste utgangspunktet for å bygge en ny kommune. Bruk av tvang gir et tilsvarende dårlig utgangspunkt.

Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet tvangssammenslåinger av kommuner. Det bryter med hele utgangspunktet for kommunereformen, nemlig at den skulle bygge på frivillighet. Vi tror vettet er ganske likt fordelt i dette langstrakte og mangfoldige landet. Vi må lytte til folk og de som faktisk bor i kommunene. Vi skal vokte oss for å sitte på et bakrom i Oslo og tegne kart og tro at vi vet best. Derfor stemte Arbeiderpartiet i kveld mot alle tvangssammenslåinger som regjeringspartiene og Venstre har lagt opp til

Arbeiderpartiet har støttet deler av innholdet og virkemidlene i kommunereformen, men har samtidig pekt hva vi ville gjort annerledes:

  • Romsligere tidsfrister og økonomiske gulrøtter uten holdbarhetsdato
  • Ikke endret spillerreglene underveis med endringer i inntektssystemet
  • Sørget for romsligere kommuneøkonomi
  • Vist kommunene mer tillit

Står vi alene om å mene at regjeringen kunne ha gjennomført prosessen på en bedre måte? Helt åpenbart ikke! I en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport svarer 76 pst. av lokalpolitikerne at de er misfornøyde med regjeringens gjennomføring av reformen.

Blant annet har fylkesmennenes rolle i prosessen vært svært omdiskutert.

Fra å mene at fylkesmennene burde avskaffes, har Frp nå brukt fylkesmennene flittig i arbeidet med kommunereform. Vi har hele veien støttet at fylkesmennene skulle bistå kommunene i prosessen og oppsummere vedtakene i kommunene. Men vi har også ment at fylkesmennene burde legge avgjørende vekt på kommunenes egne anbefalinger. Her har fylkesmennene tolket oppdraget fra regjeringen svært ulikt fra fylke til fylke.

Så kan man spørre seg om hvorfor regjeringen ikke har lyttet til innspill og innvendinger underveis i prosessen? Det er ikke jeg den rette til å svare på, men resultatet er iallfall at det helt til det siste var spenning knyttet til avstemmingen, og hvorvidt regjeringen og Venstre hadde flertall i stortingssalen for sine tvangssammenslåinger.

Når det i det hele tatt kan spekuleres i at to utbrytere fra regjeringspartiene kan stoppe flere av regjeringspartienes forslag, så sier det noe om hvor syltynn forankring regjeringen og Venstre har her for å overkjøre lokaldemokratiet.

Regjeringen har ikke på noe tidspunkt greid å redegjøre for hvilke kriterier de har lagt til grunn for at noen kommuner blir tvangssammenslått, mens andre fortsetter som egne kommuner. Noen steder støtter regjeringen seg på fylkesmennenes anbefaling, andre steder ser de helt bort fra det. Det eneste man kan finne igjen, er at regjeringspartiene holder sine egne kommuner unna tvangssammenslåing, slik Aftenposten viste i en gjennomgang i februar.

Så har Arbeiderpartiet ved ulike anledninger blitt beskyldt for å ville reversere kommunereformen. Det stemmer selvsagt ikke. Vi vil selvfølgelig gjennomføre de frivillige kommunesammenslåingene som Stortinget har vedtatt i dag.

Dagens regjering kan imidlertid ikke forvente at når de har brukt den siste natten før stortingsbehandlingen på å piske sine egne på plass, så skal AP gjennomføre tvangen om vi kommer i regjering. Derfor skal tvangssammenslåtte kommuner og fylker kunne be om få omgjort vedtakene etter et regjeringsskifte. Om de benytter seg av muligheten må bli opp til dem.

Samtidig vil jeg understreke at det ikke er slutt på sammenslåinger av kommuner nå. Kommunestrukturen må være dynamisk.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for frivillige kommunesammenslåinger også i neste stortingsperiode. Juni 2017 skal ikke være et nå eller aldri for kommuner som mener endringer i strukturen er en god ide. Vi vil videreføre og om nødvendig forsterke økonomiske insentiver for å stimulere til flere kommunesammenslåinger. Men den største oppmerksomheten må nå kommunene ha på å bygge videre ut tjenestetilbudet sitt på viktige områder som barnehage, skole, omsorg og helsetjenester. Arbeiderpartiet skal stille opp for kommunene med økonomiske opplegg som gjør det mulig.

Stortinget har i dag også behandlet den såkalte regionreformen. Dagens behandling viser at flertallet kun er opptatt av struktur, og ikke innholdet i reformen. Stortingsflertallet slår nå sammen flere fylker der det ikke er lokal tilslutning.

En undersøkelse gjengitt i flere medier i går, viser at sammenslåingene som vedtas i dag, ikke har oppslutning i befolkningen. Hele 61 pst. mener avstandene blir for store i en region bestående av Troms og Finnmark. 51 pst. er mot en tvangssammenslåing av fylkene Østfold, Akershus og Buskerud. Kun hver fjerde velger støtter sammenslåingen. Stortingsflertallet er med andre ord i utakt med befolkningen.

Forslaget til regionkart er preget av vilkårlighet, uansvarlighet og umodenhet. Det er ikke lett å få øye på hvordan dette skal gi bedre tjenester til innbyggerne. Det er vanskelig å forstå logikken bak at noen fylker er valgt ut og blir tvunget sammen mot sin vilje, mens andre får fortsette i dag.

Forslaget bærer preg av å være fremmet av to partier ? Høyre og FrP ? som egentlig har som mål å legge ned det regionale folkevalgte nivået. Det er rart at Venstre og Krf går med på det.

Arbeiderpartiet har i dag stemt for den frivillige sammenslåingen av Agderfylkene, men har stemt i mot alle tvangssammenslåinger (som i alt omfattet 11 fylker).

I neste stortingsperiode ønsker Arbeiderpartiet å styrke det regionale folkevalgte nivå med en nøktern oppgaveføring på områder som næring, kultur og miljø, som det er realistisk å få gjennomført. Vi er positive til å gjøre strukturendringer, men det må da skje i forståelse med de berørte fylkene, og ikke på tvers av deres ønsker eller ved å tenke på tallet 10 eller et annet magisk tall.

Vi trenger ikke en regjering som bare ommøblerer landet, vi trenger en regjering som bygger landet.

Arbeiderpartiets utgangspunkt er at oppgavene fordeles mellom stat, regionalt folkevalgt nivå og kommunene for å sikre best mulig tjenester til befolkningen. Fordelingen skal styrke demokratiet, og bevare prinsippet om at alle kommuner skal ha ansvar for de samme oppgavene. Vi vil samle det vi må, og desentralisere det vi kan.



 

Talen til deg som mistet 1. mai-toget - om arbeid,



Kamerat!

I år er det 130 år siden Arbeiderpartiet ble stiftet. 

Vårt historiske prosjekt er grunnleggende sett et frihetsprosjekt. Mest mulig frihet for enkeltmennesket. 

Mye har forandret seg fra 1887 og frem til i dag. Men én ting står fast: nemlig at frihet for den enkelte oppnår vi best gjennom et sterkt fellesskap, et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. I alle disse årene har vi samlet oss om disse grunnleggende verdiene på 1. mai ? og om nye kampsaker, og gamle kamper som må tas på nytt. 

 

Vi lever i en tid med større usikkerhet. Mange er urolige for utviklingen i vår del av verden. Krig og konflikt preger landene i Europas nabolag. Og folk flytter på seg. Vi ser en sterk allianse av høyrepartier og høyrepopulister i land rundt oss. Grupperinger som spiller på frykt og splittelse i møte med innvandring og globalisering.

 

I mange land ser vi at fagbevegelsens rolle svekkes, og stadig flere arbeidsfolk står alene ? med mobilen i handa, for  å se om det dukker opp et oppdrag. Ulikhetene øker. Ungdom opplever å ha dårligere framtidsutsikter enn deres foreldre hadde. Tilliten til politikken svekkes.

Også i Norge er mange arbeidsledige. Denne gangen er det ikke først og fremst min landsdel, Nord-Norge, som er rammet av ledighet. Men vi er rammet av noe annet: en regjering bestående av Høyre og Frp som går til angrep på våre muligheter til å skape nye arbeidsplasser i nord på våre egne premisser. 

Makt og beslutninger sentraliseres. 

Det kuttes i formuesskatten på Oslo vest, på bekostning av nye jobber, fylkesveier, båtruter, bredbåndsutbygging og videregående opplæring i nord. 

Veksten skal stimuleres der veksten er ? og både distriktspolitikk og nordområdesatsing er ord som ikke brukes av dagens regjering.

Evigvarende fiskeressurser verdt milliarder av kroner kan nå bli overført fra fellesskapet til et lite fåtall mennesker. 

Det stilles mindre krav til oljeselskapene om jobber og ringvirkninger. De som før sa at man skulle gå fra dialog til handling i nord ? de har slutta med både dialog og handling. 

Nå heter det at det er ikke regjeringas ansvar å stake ut kursen. Men hvis ikke regjeringa vil lede landet, hvem skal gjøre det da?

Det er ikke tilfeldig at det er en statsråd fra Høyre som vil gi fra seg og si fra seg ansvaret for utviklinga i nordområdene. For et av skillene mellom høyresida og sosialdemokratiet handler jo nettopp om hvem som skal styre utviklings: de folkevalgte eller markedet? Markedet kan løse mange oppgaver for oss. Men når det gjelder de store viktige oppgavene: arbeid til alle, en god eldreomsorg, sikre at flere ungdommer fullfører videregående, få ned klimautslippene ? så vil ikke markedet ordne for oss. Et samfunn der alle skal med krever sterk politisk vilje, samarbeid og fellesskap. 

 

 

Folketallet i Norge har økt kraftig de siste årene. Vi har fått flere innbyggere i de nordligste fylkene også, men befolkningsveksten er likevel mindre i nord enn i sør ? og veldig ulikt fordelt. Tromsø fikk over 1000 nye innbyggere i fjor, mens hjemme i Vestertana er folketallet over halvert i løpet av min levetid. 

Politikken kan ikke og skal ikke bestemme hvor folk skal bo. Men politikken kan sikre at folk fortsatt skal ha valgfrihet til å velge mellom by eller land, sør eller nord ? og at det fortsatt er et stort mangfold av steder på menyen man kan velge fra. Norge hadde vært et fattigere og veldig annerledes land uten alle stedene der «ingen skulle tru at nokon kunne bu», uten reinflytting minutt for minutt og uten industrien i Kjøpsvik. Regjeringa gjør Norge fattigere og mer ensretta når de nedprioriterer distriktene og fører en passiv næringspolitikk. 

Derfor trenger vi en ny regjering til høsten. Fordi vi må gjøre stein, rein, fisk, olje, gass, nordlys, myter og de gode historiene om til arbeidsplasser og befolkningsvekst. Nord-Norge må ikke bli et utstillingsvindu for det som var. Ikke filial. Og heller ikke åsted for de tapte muligheter fordi skattekutt og sentralisering var viktigere enn å investere i mulighetene i nord.

 

Vi har mye å leve av. Derfor må vi føre en aktiv næringspolitikk og satse spesielt på de næringene der vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. På energi. På industrien. På reiseliv. På mineralnæringa. På nær sagt alt som kommer fra havet. På et næringsliv som lykkes i å få ned klimautslippene, og som bokstavelig talt kan være med på å løse verdensproblemer.

 

Vi må investere i folk i stedet for skattekutt som ikke virker. På fagarbeideren. På de unge uføre som så gjerne vil inn i arbeidslivet. På folk flest, som trenger læring hele livet i et arbeidsliv og et samfunn som forandrer seg raskere og raskere.

 

Vi må sikre trygghet i arbeidslivet. Det er skremmende at det midt blant oss stadig dukker opp eksempler på folk som kommer til Norge for å jobbe, og som blir grovt underbetalt og i det hele tatt behandla dårlig. Og det er skremmende å se at det ødelegger for lønns- og arbeidsvilkår til den lokale snekkeren og oppdragene til de seriøse bedriftene som holder seg til regelverket og alminnelig moral.   På onsdag i forrige uke fremmet Arbeiderpartiet forslag om en ny handlingsplan mot sosial dumping i stortinget der vi blant annet har foreslått å styrke det organiserte arbeidslivet, fornye og forsterke arbeidsmiljøloven, sikre et lønnsgulv i utsatte bransjer og styrke trepartssamarbeidet. 

 

«8 timers arbeid, 8 timers frihet, 8 timers hvile» var mottoet på det første norske 1.maimerket fra 1892.

I 2017 mener  høyresida fortsatt at det er for mye forlangt. For to år siden sørget Høyre og Frp med støtte fra Krf og Venstre å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble åpnet for større bruk av midlertidige ansettelser, og det ble enklere å pålegge folk å jobbe mer og mer ubekvemt. Det var et stort tilbakeskritt. Nå ser vi at antall midlertidig ansatte øker, samtidig som Norge opplever rekordhøy ledighet. Det er ingen god kombinasjon. Hvem kan ta opp huslån og planlegge for framtida som midlertidig ansatt? Og hvis du kun er midlertidig ansatt, tør du da å si nei til overtid og søndagsjobbing, selv om det går utover barna der hjemme? 

Gjør din plikt, krev din rett ? sier vi. Det er viktig at alle er med og bidrar i med det man kan i samfunnet vårt. Men det er veldig rart at høyresidas svar er at de rikeste i landet skal belønnes med millioner i skattekutt, mens vanlige arbeidsfolk som står opp og står på skal få dårligere beskyttelse i arbeidslivet. Og det er litt rart at høyresida uten å rødme gir de største skattekuttene til de som har mest, men at de hisser seg opp over at AP vil stimulere til et mer organisert arbeidsliv ved å øke fagforeningsfradraget. Uten at arbeidstakere (og arbeidsgivere!) er organisert, og uten en sterk fagbevegelse vil vi aldri få bukt med sosial dumping.

Høyre og Frp vil ta oss med på en reise tilbake i tid. Vi skal føre en arbeidslivspolitikk for framtida, der folk bidrar med sitt arbeid og får trygghet tilbake.

 

Vi har mye å leve av, men også mye å leve for. Facebook gir et inntrykk av det. Familie, kjærester, venner og fin natur er gjengangere der. Når vi skal skape framtidas arbeidsplasser, så skal vi gjøre det i respekt for det aller fineste i livet. At arbeidsfolk kan ha fritid og familieliv ved siden av jobben. At nye arbeidsplasser utvikles med respekt for natur og klima. Og slik at vi kan videreføre og styrke samisk kultur inn i framtida. At alle skal med, handler også om at samer skal kunne bruke sitt eget språk i hverdagen.

Dagens regjering har kuttet i bevilgningene til samiske formål. Arbeiderpartiet vil styrke kommuneøkonomien og kompensere bedre for utgiftene med å være samiskspråklig kommune. Vi vil ha et løft for samiske læremidler, og vi vil ha en særskilt satsing på lulesamisk og sørsamisk språk. 

 

Alle skal med. Det er kjernen i hva arbeiderbevegelsen står for.

At alle skal ha like muligheter, uansett hvem vi er og hvor vi bor. At mangfold er en ressurs, og ikke en trussel. 

 

 

Valget 11. september handler om hva slags Norge vi vil ha. Det er et veivalg og et verdivalg. Høyre og Frp i regjering øker forskjellene mellom folk. Bruker pengene på skattekutt til de rike framfor en god skole og trygg eldreomsorg for alle. De sentraliserer og selger Norge. 

 

Derfor trenger vi et nytt flertall: For et samfunn med små forskjeller og like muligheter. Rettferdig fordeling og arbeid til alle. Trygge jobber.

 

Gratulerer med dagen!

 

 

Gode spørsmål, ingen svar

Kommunalkomiteen i møte med representanter for asylsøkere i mottak. Foto:Marianne Brænden)

I et debattinnlegg i Aftenposten 25. april ser statssekretær i Justisdepartementet Fabian Stang undrende utover verden og sier at vi må «ta debatten» om et nytt flyktningsystem. Eller for å være mer presis så stiller han 10 spørsmål. Hans overordnede spørsmål er betimelig nok: Er måten Norge hjelper mennesker i nød på, den beste? Etter snart fire år i regjering mener jeg imidlertid at det er like betimelig å spørre om hvorfor Høyre/FrP-regjeringen ikke har noen svar.

Det er over et år siden UDI-sjef Frode Forfang i et blogg-innlegg luftet interessante tanker knyttet til behovet for et bedre system for å ivareta verdens flyktninger. I innlegget poengterer han ikke bare svakhetene ved dagens ordning, men løfter også tanker om hvordan et nytt system kan sørge for forbedringer. I innlegget sitt gjorde han det også klart at dagens system inntil videre er det beste vi har. Frem til eventuelt nye ordninger foreligger må vi hegne om asylinstituttet på best mulig måte.

I forbindelse med behandlingen av asylforliket påla Stortinget regjeringen flere oppdrag for å bedre internasjonalt samarbeid og samordning. Blant annet ba Stortinget regjeringen ta et initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner. Hva har regjeringen gjort for å følge opp dette? 

Mens Arbeiderpartiets forutsetning for en endring her er at vernet til mennesker på flukt ikke svekkes, så har regjeringen meg bekjent verken konkretisert premisser eller innhold for det oppdraget Stortinget har gitt dem. Utspillet fra UDI-direktør Frode Forfang reiser en rekke viktige debatter som det er viktig å ta i Norge og i det internasjonale samfunnet. Det blir imidlertid lite framdrift i debatter og konklusjoner så lenge regjeringen ikke gjør den jobben som Stortinget har bedt dem om å gjøre.

Velferd, vei og Frps virkelighet



Arbeiderpartiet er Norges største parti. I helgen hadde vi landsmøte med 300 delegater fra hele landet. Vårt landsmøte vedtok mye ny politikk. Vi ønsker en ny kurs for landet vårt, der vi skal løse fem hovedoppgaver:

Arbeid til alle
Et trygt arbeidsliv 
En god skole for alle barn
En trygg alderdom
Et klimavennlig samfunn
 

Fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering er nok. Jeg er glad for at Ketil Solvik-Olsen er interessert i vårt landsmøte og vår politikk, og vier bloggen sin her i Nettavisen til Arbeiderpartiet. Men jeg skulle for det første ønske han hadde fulgt bedre med på hva som foregikk i Folket hus i løpet av helgen. For det andre skulle jeg ønske at han hadde satt seg bedre inn i Arbeiderpartiets politikk. For det tredje hadde jeg forventet at han hadde bedre innsikt i hva som er konsekvensene av regjeringens politikk. Det hadde gitt ham et bedre utgangspunkt og forståelse av hvilke utfordringer vanlige folk har. På den måten så hadde han sluppet å lage en blogg fullt av omtrentligheter.

Høyre og Frp nedprioriterer kommuneøkonomien

Solvik-Olsen påstår at kommuneøkonomien er bedre nå enn før. Det er i følge hans statsrådskollega Jan Tore Sanner ikke riktig. I et svar på et skriftlig spørsmål fra meg datert 23.februar i år, peker Sanner på at kommunenes inntekter blir lavere i 2017 enn de var i 2016. På kommuneøkonomispråk kan Sanner fortelle at realveksten fra 2016 til 2017 for kommunene er på minus 0,4 prosent. Mer folkelig kan vi si at kommunene, etter at regningene er betalt, får mindre å rutte med i år enn i fjor.

Ser man på gjennomsnittlig årlig vekst i denne stortingsperioden (2013-2017) er veksten i kommunenes frie inntekter lavere nå enn sist Arbeiderpartiet satt i regjering. De siste tallene vi har fått fra Kommunaldepartementet, viser at veksten med Frp/Høyre-regjeringen er 1,6 prosent årlig, mens det i vår regjeringsperiode var en årlig vekst på 1,8 prosent i gjennomsnitt. Selv ikke med rekordbruk av oljepenger, greier regjeringen å prioritere skole og eldreomsorg. Det har i sin tur ført til at mange kommuner har økt eller innført den kommunale eiendomsskatten som Frp før valget i 2013 lovet å fjerne: https://www.nrk.no/nordland/frp-ordforer_-_-kommunen-klarer-seg-ikke-uten-eiendomsskatt-1.12414233

Arbeiderpartiet har prioritert mer penger enn regjeringen til kommunene hvert eneste år. Det har vi greid på tross av at vi har brukt mindre oljepenger.

 

Løftebrudd på sykehus og eldreomsorg

Regjeringens skattekutt i størrelsesorden 20 milliarder kroner er ikke gratis. Frps nestleder er så opptatt av eget selvskryt at han tydeligvis har glemt at helseministeren er kalt inn til Stortinget for å redegjøre for det som kalles systematisk triksing med tall av helsejurister:

http://www.tv2.no/a/9071321/

Regjeringen har sviktet i helsepolitikken og brutt de viktigste løftene de ga velgerne før valget i 2013.  

Regjeringen har brutt løftet om styrke sykehusene med 12 mrd kr. Regjeringen ligger nå mer enn 3 mrd bak løftene sine og over halvparten av sykehusene sliter med å holde budsjettene. Taperne er pasientene. For ordens skyld: Arbeiderpartiet har levert som lovet hvert i alternative budsjett gjennom perioden, det vil si at 12 mrd. mer til sykehusene vil vært levert med Ap i regjering. 

Regjeringen har brutt løftet om milliarder til eldre gjennom å overføre finansieringen av eldreomsorgen fra kommune til stat. Frps drømmeprosjekt endte med et mageplask, kun seks kommuner er igjen som prøvekommuner. Av de få kommunene som meldte seg på trakk de fleste seg etter beregninger somviste at de ville tape millioner av kroner. Det enkle er ofte det beste! Kommunene trenger nødvendig handlingsrom hvis eldreomsorgen skal bli bedre og flere få sykehjemsplass. Derfor foreslo Arbeiderpartiet 2 mrd mer til kommunene enn regjeringa la opp til i 2017. Vi vil dessuten ha en kvalitetsreform som sikrer et likeverdig tilbud over hele landet.

Samferdselsprosjekter utsettes i regjeringens nye transportplan

Arbeiderpartiet startet samferdselsløftet i 2005. Det har gitt økte midler til investeringer i samferdsel. Både til vedlikehold og til bygging av nye og flere veier enn tidligere. Solvik-Olsen har i så måte hatt en stri tørn med å klippe snorer på alle de nye prosjektene som den forrige regjeringen startet byggingen på. Regjeringen har lagt fram en ny NTP som inneholder flere utsettelser av prosjekter som allerede er vedtatt av stortinget. I stedet har Solvik Olsen prioritert dyre reformer som medfører økt byråkrati. Effekten har vi ikke har sett noe av ennå

Frp og Høyre mishandler sparegrisen

Snart fire år med FRP/Høyre-regjering har ført til rekordstort budsjettunderskudd. Om en fortsetter å bruke oljepenger i regjeringens tempo vil pensjonsfondet være tomt i 2043, i følge NHOs sjeføkonom. FRP og Høyre lar kredittkortet gå varmt i dag, men det er du og barna dine som må ta regninga i morgen. Til tross for at Ketil Solvik-Olsen er den samferdselsministeren i historien som har krevd inn mest bompenger (og nå har han foreslått å kreve inn 131 milliarder kroner de neste årene), så klarer de ikke å betale regninga uten å tappe sparekontoen.

 

Arbeiderpartiet går til valg på et større samsvar mellom inntekter og utgifter. Det betyr at multinasjonale selskaper, folk med millioninntekter eller høye formuer skal betale noe mer i skatt, mens vi foreslår lettelser i selskapsskatten og inntektsskatt på lave og vanlige inntekter. Om lag tre av fire vil få lavere eller om lag uendret inntektsskatt. Det samme gjelder ni av ti pensjonister. Inntektene gir oss mulighet til å satse mer på skole, mer på helse og mer på eldreomsorg. Vi mener det er viktigere enn skattekutt til landets rikeste tidel.

 

FRP klager hver gang noen sier at det kanskje er en idé å spare noen kroner til en regnværsdag. Ingen er mer glad i å bruke sparepengene enn FRP. Men dersom partiet hadde styrt norsk politikk de siste 45 årene ville vi neppe hatt et fond. Da hadde Statfjord-feltet vært solgt til utlendinger, slik Carl I Hagen ønsket. I så fall ville folk flest fått en langt større skatteregning når Solvik-Olsen og FRP ansetter rekordmange byråkrater.

 

Arbeiderpartiet vil ha slutt på urettferdige skattekutt som ikke gir vekst og jobber. Vi vil ha slutt på dyre privatiseringsreformer som bare øker byråkratiet. Vi vil ha slutt på å late som at segway og vannskutere og lakrispiper er like viktig som å fullføre pensjonsreformen. AP i regjering betyr slutt på å provosere distriktene ved hver eneste anledning. Når by settes opp mot land blir begge tapere. Vi vil ha by og land hand i hand, og et samfunn der alle skal med.

 

 

 

Å bygge samfunn på gull og gråstein



Norge har rekordhøy ledighet. Derfor trenger en mer aktiv næringspolitikk for at alle skal ha en jobb å gå til. Selv om vi i Norge kommer til å ha stor aktivitet innen olje og gass i mange år framover, så må vi utvikle det mangfoldet av næringer vi er avhengige av å ha når olje- og gassressursene sysselsetter færre og når petroleumsressursene en dag tar slutt. Men kompetansen som vi har bygd opp etter en generasjon med olje og gass trenger ikke å ta slutt. AP ønsker å satse spesielt på næringer der vekst- og verdiskapingspotensialet er stort, der vi har naturgitte fortrinn, og der det er muligheter for å utvikle teknologi og kompetanse på tvers av næringer. Jeg mener mineralnæringen er en slik næring!

Tilgang til mineraler og metaller er dessuten en forutsetning for det grønne skiftet og for at vi skal skape de nye arbeidsplassene og et moderne velferdssamfunn, samtidig som vi reduserer klimautslippene. Vindmøller, solceller, elbiler, batterier og mye av den nye klimateknologien krever tilgang til mineraler og metaller.

Hvordan skal vi gjøre dette? Arbeiderpartiet har nettopp fremmet et forslag om dette i Stortinget, der vi legger vekt på:

  • Man må lete for å finne! Derfor vil vi gjenoppta kartleggingen av mineralressursene med mål om at 75 % av landet skal kartlegges.
  • Styrke forvaltningen. For bedriftene er det nødvendig med mer forutsigbarhet og kortere saksbehandlingstid. De større prosjektene må nødvendigvis gjennom omfattende prosesser, men desto viktigere at forvaltningen er bemannet for å kunne håndtere dette. Det er også viktig å bygge opp kompetansen lokalt. Kommunene må gjennom sin arealplanlegging skaffe seg kunnskap om og kartlegge mineralressursene, og være forberedt på å håndtere komplekse søknader når de kommer. Alle kommunene sitter ikke med denne kompetansen. Derfor mener vi at fylkene bør ha egne geologer, som kan bistå kommunene i dette arbeidet. For oss er det veldig viktig at forvaltningen er rustet for å kunne håndtere framtidas miljøkrav, samiske rettigheter og veiledning av kommunene. Mineralnæringas omdømme er næringas eget ansvar. Samtidig må en nasjonal satsing på mineralnæringa ha oppslutning blant folk flest. Miljøhensyn og respekt for urfolksrettigheter er en forutsetning for å få til det.
  • Næringas miljøavtrykk må reduseres, og det må forskes mer ? særlig knyttet til reduksjon av avfall. Vi ønsker en egen FoU-strategi i samarbeid mellom myndigheter, næring og forskning. Vi mener dessuten det er nødvendig med internasjonal innsats for å gjøre næringa mer miljøvennlig. Vi vil at Norge skal gå i bresjen for strengere internasjonale krav.
  • Mineraler må omsettes til arbeidsplasser! Vi vil utarbeide en strategi for økt utnyttelse og bearbeiding av mineraler i Norge, og vi vil ha tiltak for å sikre næringa kompetent arbeidskraft

Mineralnæringa er ønsket, men også kontroversiell i en del lokalsamfunn der det er aktuelt å starte med gruvevirksomhet. Høye miljøstandarder og hensyn til reindrifta står derfor sentralt for å få tilslutning fra samfunnet for øvrig. Det er dessuten helt avgjørende at berørte lokalsamfunn sitter igjen med arbeidsplasser, verdiskaping og kompetanse.

Svært få lokalpolitikere vil si ja til naturinngrep og utnyttelse av lokale ressurser uten at de får noe igjen for det i form av vekst og utvikling. Derfor er det helt nødvendig for å få lokalsamfunnets aksept for nye prosjekter at næringen er framoverlent og har gode og ærlige svar til lokalsamfunnet om hva deres virksomhet vil bidra med av arbeidsplasser, kompetanseoppbygging og ringvirkninger lokalt. Og ikke minst: hva vil lokalsamfunnet sitte igjen med når ressursene er brukt opp?

For meg er det viktig at vi skal ha reindrifta med oss inn i framtida parallelt med at vi tar nye naturressurser i bruk. Og når vi tar nye ressurser i bruk, så må det bidra til vekst, utvikling og bosetting i de berørte lokalsamfunnene ? ikke Moelven-brakker med pendlere som var der fra mandag til fredag.

Hvis vi får flertall for forslaget vårt som ligger til behandling i Stortinget, så vil det være et godt bidrag til å skape arbeidsplasser og livskraftige lokalsamfunn. Hele forslaget kan du lese her.

 

Høyres tidsmaskin

Lokalhistorie og slektsgransking er populære sysler for mange rundt om i landet. Selv liker jeg godt NRKs søndagsprogram «Hvem tror du at du er?», som gir fascinerende innblikk i tidligere generasjoners kamp for tilværelsen. Selv om fotominner og serier basert på historien kan frambringe nostalgi og tanker om at «alt var bedre i gamle dager», så er det nok de færreste av oss som ønsker seg tilbake. Historien om det moderne Norge er historien om hvordan enkeltmenneskene for hvert tiår har fått nye friheter gjennom reformer som har sikret lønn for det daglige strevet, ferie og regulert arbeidstid, utdanning og helsetjenester til alle, likestilling og likekjønnede ekteskap.

Vi som lever i dag er vant med at Norge topper statistikker i gjøre det bra, som det å være verdens beste land å bo i.  Det betyr ikke at resultatene er kommet av seg selv. Bak mange av de politiske veivalgene som har ført oss dit vi er i dag, har det vært beinhard politisk drakamp i forkant, der Høyre og Arbeiderpartiet har vært motstandere. Jeg skal ikke bruke krefter på å gjenfortelle historien, og minne om hva Arbeiderpartiet har vært for og Høyre i mot. Nå handler det nemlig om hvordan vi forvalter det gode utgangspunktet Norge har, og hvordan vi skaper framtida. Og jeg er bekymret over at Høyre og deres regjeringspartner Frp vil ta oss med på en reise tilbake i tid, i stedet for å ruste oss for framtida. La meg gi noen eksempler:

  1. Tilbake til 1890 med skattepolitikken

    Regjeringens viktigste satsning gjennom fire år har vært 25 milliarder kroner i skattekutt. Disse fordeler seg slik at landets aller rikeste har fått 160 (!) ganger mer i skattekutt enn de 94 prosentene av oss med lavest formue. Er denne skattepolitikken moderne og fremtidsrettet? På ingen måte. I 1981 ble høyresidens økonomiske forbilde, Ronald Reagan president i USA og han iverksatte en skattepolitikk best kjent som «trickle-down economics» eller «voodoo economics».  Denne politikken har imidlertid røtter så langt tilbake som USA på 1890-tallet, da under navnet «horse-and-sparrow theory». Teorien gikk ut på at dersom du ga hesten nok havre ville noe passere og bli mat for spurvene. Oversatt: Dersom du gir store skattekutt til de rikeste, vil de skape flere jobber og dermed vil skattekuttene komme også fattige til gode. Teorien har imidlertid vist seg å fungere svært dårlig i praksis. På 1890-tallet ledet den nesten til resesjon i USA. I Norge har Høyres skattekutt først og fremst ført til at budsjettunderskuddene har vokst til rekordnivåer og at inntektsforskjellene mellom folk nå øker i voldsomt tempo. Men skattekuttene bidrar ikke til jobbvekst. Etter fire år kan Finansdepartementet fortsatt ikke tallfeste en slik effekt. Regjeringens egne ekspertutvalg klarer det ikke. SSB finner at skattekutt er en svært lite effektiv måte å skape nye jobber på. Men høyresiden varsler fire nye år med samme gamle, utdaterte skattepolitikk dersom de får fornyet tillit.

     

  2. Omkamp på arbeidstakernes krav fra 1892

    «8 timers arbeid, 8 timers frihet, 8 timers hvile» var mottoet på det første norske 1.maimerket fra 1892.

I 2017 mener Høyre fortsatt at det er for mye forlangt. For to år siden sørget Høyre og Frp med støtte fra Krf og Venstre å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble åpnet for større bruk av midlertidige ansettelser, og det ble enklere å pålegge folk å jobbe mer og mer ubekvemt. Det var et stort tilbakeskritt. Nå ser vi at antall midlertidig ansatte øker, samtidig som Norge opplever rekordhøy ledighet. Det er ingen god kombinasjon. Hvem kan ta opp huslån og planlegge for framtida som midlertidig ansatt? Og hvis du kun er midlertidig ansatt, tør du da å si nei til overtid og søndagsjobbing, selv om det går utover barna der hjemme? I Høyres nye programforslag er de som vanlig svært utydelige på arbeidsfeltet. De sier de vil «ha en moderne arbeidsmiljølovgivning som sikrer trygghet for den enkelte og nødvendig fleksibilitet i organiseringen av det daglige arbeid.»

Vi vet fra forrige valgkamp hva «fleksibilitet» betyr: nye angrep på arbeidsfolks rettigheter. De lovet i 2013 å verne om at faste ansettelser skulle være hovedregelen. Men da de kom i regjering så fikk de vedtatt generell adgang til midlertidige ansettelser, stikk i strid med løftene.

 

  1. Vakling om kvinners rett til å bestemme over egen kropp

    En av 70-tallets store kampsaker var retten til selvbestemt abort. Trodde du at kampen var over? Det er den ikke. Hadde det vært opp til Høyre, hadde det vært vanskeligere for kvinner å bli henvist til abort i 2017 enn i 2013. Høyre og Frp i regjering foreslo at fastleger skulle kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort. De snudde etter å ha blitt satt ettertrykkelig på plass av befolkningen, som brukte 8. mars 2014 til å demonstrere mot forslaget. For et år siden var det på an igjen. Da måtte statsminister Erna Solberg ha ett døgn på å ta stilling til et forslag om obligatorisk «betenkningstid» hvis man vil ta abort.

     

  2. «Back to the eighties» for fedrene

    Før 1993 tok svært få norske fedre ut permisjon med barna sine. Da fedrekvoten ble innført under Gro Harlem Brundtland, førte det til at flertallet av pappaene tok ut permisjon. Hver gang en Arbeiderparti-ledet regjering har økt fedrekvoten, har den reelle tiden fedrene er hjemme med barnet sitt, også økt. Da Solberg-regjeringen overtok, krympet fedrekvoten for første gang. Likestillingen var kommet så langt at fedrene uansett ville velge lang permisjon, hevdet høyresiden hardnakket før de reverserte fire av fedrenes 14 forbeholdte uker. Resultatet ble som Arbeiderpartiet og andre hadde advart om: Fedres andel av permisjonen har gått tilbake på hver eneste måling. Andelen fedre som tar fjorten uker eller mer, har falt som en stein. Dette er et tilbakesteg for barn, som mister tid med faren sin, for mødre, som får lengre avbrekk fra arbeidslivet, og for fedre, som er stadig lengre unna å bli likestilt som omsorgspersoner.

     

  3. Kjøkkenbenk framfor barnehageplass

    Under Stoltenberg-regjeringen gikk antall kontantstøttefamilier kraftig ned ? fra over 70.000 i 2005 til 16.000 rett før regjeringsskiftet i 2013. Dette skjedde i takt med utbygging av barnehageplasser. Men fra Solberg-regjeringen overtok, har antallet mottakere stått stille. Og NAV viste i en rapport i fjor at Solberg-regjeringens økning av kontantstøtten har medført at flere velger kontantstøtte i stedet for å jobbe. Mødre med barn i kontantstøttealder jobber fem til seks prosentpoeng mindre enn de ville ha gjort uten satsøkningen, konkluderer rapporten. Oomtrent 40 prosent av kontantstøttemottakerne har innvandrerbakgrunn, og kontantstøtten er dermed et effektivt virkemiddel for å holde innvandrerkvinner unna arbeidslivet og barna deres utenfor barnehage og SFO. Ps! Barnehagekøen har for øvrig vokst fra år til år med Høyre/Frp-regjeringen.

     

  4. Angrep på fiskerinæringas grunnlover

    Før andre verdenskrig hadde norske fiskere to sentrale krav: å få organisert salget av fisk fra fiskerne til fiskekjøperne slik at de ikke skulle stå med lua i handa, og sikre at eierskapet til fiskeflåten ble forbeholdt aktive fiskere. Dette endte opp med at Stortinget vedtok det som i dag kalles fiskerinæringas grunnlover: råfiskloven og etter hvert deltakerloven. Lovene har blitt endret en rekke ganger etter hvert som næringa har utviklet seg, men prinsippene har stått fast. Det er ikke minst viktig for å sikre nasjonal kontroll over våre rike og fornybare fiskeressurser. Også her har Høyre hatt som mål om å svekke disse to sentrale lovene for å sikre lys i husene langs kysten, men stortingsflertallet har heldigvis satt foten ned for det.

     

  5. Tannhelsa tilbake til 1984

    1984 var året da svenske Herreys vant Eurovision Song Contest med «Diggi-loo diggi-ley». Det var også det året ansvaret for tannhelsetjenestene ble overført fra landets kommuner til fylkeskommunene. Bakgrunnen for dette var at man hadde mange små sårbare enmannsklinikker, store forskjeller fra kommune til kommune, vansker med å rekruttere tannleger og små eller ingen fagmiljøer. Reformen ble evaluert i 2005, og konklusjonen var at omorganiseringen hadde vært vellykket med bedre og mer tilgjengelige tannhelsetjenester. I 2017 har vi store robuste fagmiljøer innen tannhelse, der man bruker penger og fagpersonell på tvers av kommunegrensene og der fylkeskommunene samarbeider om forskning og etter- og videreutdanning. Men Høyre vil tilbake til 1984. I forbindelse med den såkalte regionreformen vil partiet nemlig flytte tannhelsetjenestene fra dagens 19 fylkeskommuner til 358 kommuner. Hvorfor ønsker regjeringen å reversere noe som faktisk fungerer bra?

Høyre er et konservativt parti. Det er en ærlig sak. Men det er neppe Høyres lengsel etter forgangne tider som tar det norske samfunnet videre.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits