Gjør eldreomsorgen til valgvinner!

I dag kunne vi høre på nyhetene at Siv Jensen er forbigått av Sylvi Listhaug i medieomtale. Det passer nok Frp-lederen bra. For da unngår man kanskje også omtale av Fremskrittspartiets verste løftebrudd denne stortingsperioden: nemlig den nye satsingen på eldreomsorg som aldri kom.

Mens Fremskrittspartiet satt i opposisjon manglet det ikke på engasjement for de eldre. Men så ble det stille. Aftenposten melder i dag at det er blitt færre sykehjemsplasser med Frp i regjering! https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/rQVal/103-ar-gamle-Alfhild-Valeur-far-ikke-sykehjemsplass I tillegg kritiserer Fremskrittspartiet kommunene for at de pusser opp rom og gjør dobbeltrom om til enkeltrom, og de vil gjøre det vanskeligere for kommunene å gjøre dette i framtida. Har du vurdert sovesal, Siv Jensen? Det er iallfall veldig rart at når folk flest har vent seg til innlagt vann og eget bad, så mener Frp åpenbart at dette er luksus norske kommuner ikke skal unne de eldste blant oss når de blir pleietrengende.

Moderne rom og noe så grunnleggende som godt vedlikehold bør være selvsagt i dagens eldreomsorg. Men det er også viktig for å kunne tilby gode arbeidsforhold for de ansatte, og for å rekruttere alle de menneskene med den kompetansen vi trenger i årene som kommer for å tilby en verdig og god omsorg. Dessverre ser vi at utviklingen også der går i feil retning med Frp og Høyre ved roret. Det ansettes færre nye folk i eldreomsorgen etter at Frp overtok.

Hvorfor har det gått sånn? Det er ganske enkelt. Frp har ikke prioritert de eldre. For fire år siden, da Høyre og Frp ville i regjering lovet Siv Jensen at det ikke skulle stå på pengene. Men når det kom til stykket og Frp måtte velget, så valgte de å bruke oljepengene våre på skattekutt til de som har mest, framfor bedre eldreomsorg.

Nedenfor kan du lese hva Arbeiderpartiet vil gjøre for å gjøre eldreomsorgen bedre. Vi går til valg på dette, fordi vi velger omsorg framfor skattekutt.

Arbeiderpartiets eldrepolitikk:

  1. Eldre skal kunne være «sjef i eget liv». Vi vil gjennomføre et skikkelig løft for hjemmebasert omsorg, slik at de som ønsker det kan bo trygt hjemme.
  • øking i Husbankens tilskudd til opprusting av eget hjem
  • bruk av velferdsteknologi og god tilrettelegging
  • opplæring av kommunens ansatte som bestillere/brukere av velferdsteknologi
  • trygghetsalarm uten egenandel
  1. Bygge nok sykehjemsplasser/heldøgns omsorgsboliger og boliger med «omsorg pluss»
  • Husbankens investeringstilskudd både til renovering og bygging av nye plasser
  • tett samarbeid med KS og kommunene for gjennomføring
  1. Nye boformer med tilrettelagte boliger for mangfoldige og varierte beboere                     
  • krav til utbyggere ved alle store prosjekter om innslag av tilrettelagte boliger 
  • brukervennlige og fleksible løsninger med tun-organisering, knyttet til f. eks barnehager, sykehjem/omsorgsboliger og studentboliger
  • gjennomføre prøveprosjekt med rimelige studentboliger nært sykehjem, knyttet opp mot sosiale forpliktelser for studentene overfor eldre beboere
  1. God kvalitet i omsorgen over hele landet
  • legge til rette for sterkere brukermedvirkning
  • kvaliteten skal måles ? «ROBEK-liste» for kvalitet på norske sykehjem
  • utvikle et ubyråkratisk system for måling av kvalitet, med utgangspunkt i kvalitetsindikatorene utviklet av Helsedirektoratet
  • tydeligere statlig finansiering av eldreomsorg; f.eks med «sektorøremerket» tilskudd
  • instruks for måling/implementering av kvalitet ? egen innsatsgruppe skal bistå
  1. Kompetanseløft 2025 ? et nytt løft for bedre kompetanse i kommunal pleie og omsorg
  • gjennomføre en «tillitsreform» i pleie -og omsorgstjenestene, der ansatte i første-linjen får mer ansvar og større råderett over eget arbeid, i samarbeid med bruker
  • hele, faste stillinger, flere lærlingplasser og økt antall årsverk i pleie og omsorg
  • flere studieplasser, desentraliserte muligheter for videre -og etterutdanning
  • mer tverrfaglighet; flere aktivitører, ernæringskunnskap, musikkterapeuter m. fl.
  • styrke lederutdanningsprogrammene
  1. Aktiv aldring, livsglede, aktivitet og opplevelser
  • flere møteplasser og sosiale arenaer
  • tilrettelegge for fysisk aktivitet, deltakelse i kulturliv, arbeidsliv og frivillighet
  • legge til rette for mer fleksible, gode transportordninger for eldre som trenger det
  • styrke og videreutvikle «den kulturelle spaserstokken»
  1. Styrke kulturens, idrettens og frivillighetens samarbeid med eldre
  • sørge for øremerkede midler til slikt samarbeid
  1. Utarbeide en nasjonal pårørendestrategi
  • tilrettelegging og etablering av dagaktivitetsplasser og avlastningsplasser
  1. Omsorg ved livets slutt
  • bedre kompetanse og gode palliative tilbud både i sykehus og kommuner ? hospice

 

  •  «Kjærlighetsgaranti» - samboere/ektefeller som ønsker det skal få bo sammen på sykehjem

Gjør eldreomsorgen til valgvinner - stem Arbeiderpartiet!

Skole og omsorg framfor skattekutt

Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for velferdssamfunnet vårt. Vi ønsker at flere skal være i arbeid. Vi vil at flere som ønsker det skal få barnehageplass. Vi mener det er behov for mer tidlig innsats i skolen. Vi må forbedre både kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen; for å gi de eldre en verdig omsorg tilpasset den enkeltes behov.

For å få til dette må kommunenes økonomi styrkes. Regjeringens økonomiske opplegg for neste år er ikke bra nok. Regjeringen forbereder ikke kommunene godt nok for det løftet som må tas i eldreomsorgen i årene som kommer for å ta i bruk ny teknologi; rekruttere, beholde og videreutdanne de ansatte; og for å ruste opp bygningsmassen.

Arbeiderpartiet prioriterer skole og omsorg, og vi foreslår derfor at kommunesektorens inntekter styrkes med mellom 2 og 3 mrd. kroner ut over regjeringens opplegg for 2018.

Innenfor denne veksten vil kommunene ha rom for å styrke skole og omsorg ? og til å øke pedagogdekningen i barnehagene, styrke folkehelse og det forebyggende psykiske helsearbeidet.

For fylkeskommunene er det store behov for opprusting av fylkesveinettet og behov for midler til kollektivtrafikk, båt- og fergeruter.

En tredjedel av vårt kommuneopplegg skal derfor gå til fylkeskommunene, for at de skal kunne ivareta sine oppgaver innen transport og samtidig ivareta sitt ansvar for videregående opplæring og bedre gjennomføring.

Hvordan kan vi oppsummere kommuneøkonomien etter nesten fire år med Høyre og Frp i regjering?

Regjeringen kommer med svake økonomiske opplegg for kommunene, og i særdeleshet fylkeskommunene, som verken står i stil til de utfordringene vårt velferdssamfunn står overfor, eller de kravene Stortinget stiller til kommunene.

Etter fire år med Høyre og Frp i regjering er sysselsettingsveksten i kommunesektoren lavere enn med rødgrønn regjering. Regjeringen setter ikke kommunene i stand til å ansette nok barnehageassistenter, lærere, sykepleiere og hjelpepleiere; eller til å gi de ansatte tid nok i hverdagen.

Etter fire år med Høyre og Frp i regjering krever kommunene inn rekordmye eiendomsskatt. Og det til tross for at ett av regjeringspartiene gikk til valg på å forby kommunene å kreve inn eiendomsskatt.

For fire år siden, da Høyre og Frp ville i regjering, kom Siv Jensen med følgende løfte om eldreomsorgen:

«Det kan ikke stå på pengene. Det får koste hva det vil. Jeg har ikke samvittighet til å sitte og se på at eldre landet rundt ikke får vaske seg, gå på do eller spise når de trenger det.»

Etter fire år med Høyre og Frp i regjering har vi fasiten. Selv om regjeringen har brukt rekordmye oljepenger, så har det stått på pengene i eldreomsorgen. Det kunne visst ikke koste hva det vil allikevel. Store skattekutt til de som har aller mest, var viktigere enn å sette kommunene i stand til å bygge ut kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen.

Arbeiderpartiet prioriterer mer penger til kommunene. For at kommunene skal få mulighet til å ruste opp eldreomsorgen. For at kommunene skal kunne satse mer på tidlig innsats i skole og barnehage. Og for at fylkeskommunene skal kunne ruste opp fylkesveiene, og satse mer på kollektivtrafikk, båt og ferjeruter.

Det er faktisk dette valget i september handler om. Skal vi fortsette den kursen denne regjeringen har lagt, at de store pengene blir brukt på de største milliardærene? Eller skal vi velge en annen kurs, der vi bruker de store pengene på våre store felles oppgaver? For AP kommer skole og omsorg først.

Ja til frivillighet, nei til tvang

I dag har Stortinget behandlet kommunesammenslåinger og nytt regionkart i Norge. For noen kommuner betyr det spennende og nye muligheter, for andre har dagen betydd at man har fått stortingsvedtak tredd ned over hodet på seg.

Arbeiderpartiet er for endringer i kommunestrukturen, men vi er i mot bruk av tvang. Vi støtter at kommuner slår seg sammen der det gir bedre tjenester til innbyggerne. Derfor har Arbeiderpartiet i dag stemt for de sammenslåingene som har tilslutning lokalt, og der gode lokale prosesser har gjort at nabokommuner har funnet sammen i varige allianser.

Gode lokale prosesser og frivillighet er det klart beste utgangspunktet for å bygge en ny kommune. Bruk av tvang gir et tilsvarende dårlig utgangspunkt.

Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet tvangssammenslåinger av kommuner. Det bryter med hele utgangspunktet for kommunereformen, nemlig at den skulle bygge på frivillighet. Vi tror vettet er ganske likt fordelt i dette langstrakte og mangfoldige landet. Vi må lytte til folk og de som faktisk bor i kommunene. Vi skal vokte oss for å sitte på et bakrom i Oslo og tegne kart og tro at vi vet best. Derfor stemte Arbeiderpartiet i kveld mot alle tvangssammenslåinger som regjeringspartiene og Venstre har lagt opp til

Arbeiderpartiet har støttet deler av innholdet og virkemidlene i kommunereformen, men har samtidig pekt hva vi ville gjort annerledes:

  • Romsligere tidsfrister og økonomiske gulrøtter uten holdbarhetsdato
  • Ikke endret spillerreglene underveis med endringer i inntektssystemet
  • Sørget for romsligere kommuneøkonomi
  • Vist kommunene mer tillit

Står vi alene om å mene at regjeringen kunne ha gjennomført prosessen på en bedre måte? Helt åpenbart ikke! I en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport svarer 76 pst. av lokalpolitikerne at de er misfornøyde med regjeringens gjennomføring av reformen.

Blant annet har fylkesmennenes rolle i prosessen vært svært omdiskutert.

Fra å mene at fylkesmennene burde avskaffes, har Frp nå brukt fylkesmennene flittig i arbeidet med kommunereform. Vi har hele veien støttet at fylkesmennene skulle bistå kommunene i prosessen og oppsummere vedtakene i kommunene. Men vi har også ment at fylkesmennene burde legge avgjørende vekt på kommunenes egne anbefalinger. Her har fylkesmennene tolket oppdraget fra regjeringen svært ulikt fra fylke til fylke.

Så kan man spørre seg om hvorfor regjeringen ikke har lyttet til innspill og innvendinger underveis i prosessen? Det er ikke jeg den rette til å svare på, men resultatet er iallfall at det helt til det siste var spenning knyttet til avstemmingen, og hvorvidt regjeringen og Venstre hadde flertall i stortingssalen for sine tvangssammenslåinger.

Når det i det hele tatt kan spekuleres i at to utbrytere fra regjeringspartiene kan stoppe flere av regjeringspartienes forslag, så sier det noe om hvor syltynn forankring regjeringen og Venstre har her for å overkjøre lokaldemokratiet.

Regjeringen har ikke på noe tidspunkt greid å redegjøre for hvilke kriterier de har lagt til grunn for at noen kommuner blir tvangssammenslått, mens andre fortsetter som egne kommuner. Noen steder støtter regjeringen seg på fylkesmennenes anbefaling, andre steder ser de helt bort fra det. Det eneste man kan finne igjen, er at regjeringspartiene holder sine egne kommuner unna tvangssammenslåing, slik Aftenposten viste i en gjennomgang i februar.

Så har Arbeiderpartiet ved ulike anledninger blitt beskyldt for å ville reversere kommunereformen. Det stemmer selvsagt ikke. Vi vil selvfølgelig gjennomføre de frivillige kommunesammenslåingene som Stortinget har vedtatt i dag.

Dagens regjering kan imidlertid ikke forvente at når de har brukt den siste natten før stortingsbehandlingen på å piske sine egne på plass, så skal AP gjennomføre tvangen om vi kommer i regjering. Derfor skal tvangssammenslåtte kommuner og fylker kunne be om få omgjort vedtakene etter et regjeringsskifte. Om de benytter seg av muligheten må bli opp til dem.

Samtidig vil jeg understreke at det ikke er slutt på sammenslåinger av kommuner nå. Kommunestrukturen må være dynamisk.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for frivillige kommunesammenslåinger også i neste stortingsperiode. Juni 2017 skal ikke være et nå eller aldri for kommuner som mener endringer i strukturen er en god ide. Vi vil videreføre og om nødvendig forsterke økonomiske insentiver for å stimulere til flere kommunesammenslåinger. Men den største oppmerksomheten må nå kommunene ha på å bygge videre ut tjenestetilbudet sitt på viktige områder som barnehage, skole, omsorg og helsetjenester. Arbeiderpartiet skal stille opp for kommunene med økonomiske opplegg som gjør det mulig.

Stortinget har i dag også behandlet den såkalte regionreformen. Dagens behandling viser at flertallet kun er opptatt av struktur, og ikke innholdet i reformen. Stortingsflertallet slår nå sammen flere fylker der det ikke er lokal tilslutning.

En undersøkelse gjengitt i flere medier i går, viser at sammenslåingene som vedtas i dag, ikke har oppslutning i befolkningen. Hele 61 pst. mener avstandene blir for store i en region bestående av Troms og Finnmark. 51 pst. er mot en tvangssammenslåing av fylkene Østfold, Akershus og Buskerud. Kun hver fjerde velger støtter sammenslåingen. Stortingsflertallet er med andre ord i utakt med befolkningen.

Forslaget til regionkart er preget av vilkårlighet, uansvarlighet og umodenhet. Det er ikke lett å få øye på hvordan dette skal gi bedre tjenester til innbyggerne. Det er vanskelig å forstå logikken bak at noen fylker er valgt ut og blir tvunget sammen mot sin vilje, mens andre får fortsette i dag.

Forslaget bærer preg av å være fremmet av to partier ? Høyre og FrP ? som egentlig har som mål å legge ned det regionale folkevalgte nivået. Det er rart at Venstre og Krf går med på det.

Arbeiderpartiet har i dag stemt for den frivillige sammenslåingen av Agderfylkene, men har stemt i mot alle tvangssammenslåinger (som i alt omfattet 11 fylker).

I neste stortingsperiode ønsker Arbeiderpartiet å styrke det regionale folkevalgte nivå med en nøktern oppgaveføring på områder som næring, kultur og miljø, som det er realistisk å få gjennomført. Vi er positive til å gjøre strukturendringer, men det må da skje i forståelse med de berørte fylkene, og ikke på tvers av deres ønsker eller ved å tenke på tallet 10 eller et annet magisk tall.

Vi trenger ikke en regjering som bare ommøblerer landet, vi trenger en regjering som bygger landet.

Arbeiderpartiets utgangspunkt er at oppgavene fordeles mellom stat, regionalt folkevalgt nivå og kommunene for å sikre best mulig tjenester til befolkningen. Fordelingen skal styrke demokratiet, og bevare prinsippet om at alle kommuner skal ha ansvar for de samme oppgavene. Vi vil samle det vi må, og desentralisere det vi kan.



 

Talen til deg som mistet 1. mai-toget - om arbeid,



Kamerat!

I år er det 130 år siden Arbeiderpartiet ble stiftet. 

Vårt historiske prosjekt er grunnleggende sett et frihetsprosjekt. Mest mulig frihet for enkeltmennesket. 

Mye har forandret seg fra 1887 og frem til i dag. Men én ting står fast: nemlig at frihet for den enkelte oppnår vi best gjennom et sterkt fellesskap, et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. I alle disse årene har vi samlet oss om disse grunnleggende verdiene på 1. mai ? og om nye kampsaker, og gamle kamper som må tas på nytt. 

 

Vi lever i en tid med større usikkerhet. Mange er urolige for utviklingen i vår del av verden. Krig og konflikt preger landene i Europas nabolag. Og folk flytter på seg. Vi ser en sterk allianse av høyrepartier og høyrepopulister i land rundt oss. Grupperinger som spiller på frykt og splittelse i møte med innvandring og globalisering.

 

I mange land ser vi at fagbevegelsens rolle svekkes, og stadig flere arbeidsfolk står alene ? med mobilen i handa, for  å se om det dukker opp et oppdrag. Ulikhetene øker. Ungdom opplever å ha dårligere framtidsutsikter enn deres foreldre hadde. Tilliten til politikken svekkes.

Også i Norge er mange arbeidsledige. Denne gangen er det ikke først og fremst min landsdel, Nord-Norge, som er rammet av ledighet. Men vi er rammet av noe annet: en regjering bestående av Høyre og Frp som går til angrep på våre muligheter til å skape nye arbeidsplasser i nord på våre egne premisser. 

Makt og beslutninger sentraliseres. 

Det kuttes i formuesskatten på Oslo vest, på bekostning av nye jobber, fylkesveier, båtruter, bredbåndsutbygging og videregående opplæring i nord. 

Veksten skal stimuleres der veksten er ? og både distriktspolitikk og nordområdesatsing er ord som ikke brukes av dagens regjering.

Evigvarende fiskeressurser verdt milliarder av kroner kan nå bli overført fra fellesskapet til et lite fåtall mennesker. 

Det stilles mindre krav til oljeselskapene om jobber og ringvirkninger. De som før sa at man skulle gå fra dialog til handling i nord ? de har slutta med både dialog og handling. 

Nå heter det at det er ikke regjeringas ansvar å stake ut kursen. Men hvis ikke regjeringa vil lede landet, hvem skal gjøre det da?

Det er ikke tilfeldig at det er en statsråd fra Høyre som vil gi fra seg og si fra seg ansvaret for utviklinga i nordområdene. For et av skillene mellom høyresida og sosialdemokratiet handler jo nettopp om hvem som skal styre utviklings: de folkevalgte eller markedet? Markedet kan løse mange oppgaver for oss. Men når det gjelder de store viktige oppgavene: arbeid til alle, en god eldreomsorg, sikre at flere ungdommer fullfører videregående, få ned klimautslippene ? så vil ikke markedet ordne for oss. Et samfunn der alle skal med krever sterk politisk vilje, samarbeid og fellesskap. 

 

 

Folketallet i Norge har økt kraftig de siste årene. Vi har fått flere innbyggere i de nordligste fylkene også, men befolkningsveksten er likevel mindre i nord enn i sør ? og veldig ulikt fordelt. Tromsø fikk over 1000 nye innbyggere i fjor, mens hjemme i Vestertana er folketallet over halvert i løpet av min levetid. 

Politikken kan ikke og skal ikke bestemme hvor folk skal bo. Men politikken kan sikre at folk fortsatt skal ha valgfrihet til å velge mellom by eller land, sør eller nord ? og at det fortsatt er et stort mangfold av steder på menyen man kan velge fra. Norge hadde vært et fattigere og veldig annerledes land uten alle stedene der «ingen skulle tru at nokon kunne bu», uten reinflytting minutt for minutt og uten industrien i Kjøpsvik. Regjeringa gjør Norge fattigere og mer ensretta når de nedprioriterer distriktene og fører en passiv næringspolitikk. 

Derfor trenger vi en ny regjering til høsten. Fordi vi må gjøre stein, rein, fisk, olje, gass, nordlys, myter og de gode historiene om til arbeidsplasser og befolkningsvekst. Nord-Norge må ikke bli et utstillingsvindu for det som var. Ikke filial. Og heller ikke åsted for de tapte muligheter fordi skattekutt og sentralisering var viktigere enn å investere i mulighetene i nord.

 

Vi har mye å leve av. Derfor må vi føre en aktiv næringspolitikk og satse spesielt på de næringene der vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. På energi. På industrien. På reiseliv. På mineralnæringa. På nær sagt alt som kommer fra havet. På et næringsliv som lykkes i å få ned klimautslippene, og som bokstavelig talt kan være med på å løse verdensproblemer.

 

Vi må investere i folk i stedet for skattekutt som ikke virker. På fagarbeideren. På de unge uføre som så gjerne vil inn i arbeidslivet. På folk flest, som trenger læring hele livet i et arbeidsliv og et samfunn som forandrer seg raskere og raskere.

 

Vi må sikre trygghet i arbeidslivet. Det er skremmende at det midt blant oss stadig dukker opp eksempler på folk som kommer til Norge for å jobbe, og som blir grovt underbetalt og i det hele tatt behandla dårlig. Og det er skremmende å se at det ødelegger for lønns- og arbeidsvilkår til den lokale snekkeren og oppdragene til de seriøse bedriftene som holder seg til regelverket og alminnelig moral.   På onsdag i forrige uke fremmet Arbeiderpartiet forslag om en ny handlingsplan mot sosial dumping i stortinget der vi blant annet har foreslått å styrke det organiserte arbeidslivet, fornye og forsterke arbeidsmiljøloven, sikre et lønnsgulv i utsatte bransjer og styrke trepartssamarbeidet. 

 

«8 timers arbeid, 8 timers frihet, 8 timers hvile» var mottoet på det første norske 1.maimerket fra 1892.

I 2017 mener  høyresida fortsatt at det er for mye forlangt. For to år siden sørget Høyre og Frp med støtte fra Krf og Venstre å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble åpnet for større bruk av midlertidige ansettelser, og det ble enklere å pålegge folk å jobbe mer og mer ubekvemt. Det var et stort tilbakeskritt. Nå ser vi at antall midlertidig ansatte øker, samtidig som Norge opplever rekordhøy ledighet. Det er ingen god kombinasjon. Hvem kan ta opp huslån og planlegge for framtida som midlertidig ansatt? Og hvis du kun er midlertidig ansatt, tør du da å si nei til overtid og søndagsjobbing, selv om det går utover barna der hjemme? 

Gjør din plikt, krev din rett ? sier vi. Det er viktig at alle er med og bidrar i med det man kan i samfunnet vårt. Men det er veldig rart at høyresidas svar er at de rikeste i landet skal belønnes med millioner i skattekutt, mens vanlige arbeidsfolk som står opp og står på skal få dårligere beskyttelse i arbeidslivet. Og det er litt rart at høyresida uten å rødme gir de største skattekuttene til de som har mest, men at de hisser seg opp over at AP vil stimulere til et mer organisert arbeidsliv ved å øke fagforeningsfradraget. Uten at arbeidstakere (og arbeidsgivere!) er organisert, og uten en sterk fagbevegelse vil vi aldri få bukt med sosial dumping.

Høyre og Frp vil ta oss med på en reise tilbake i tid. Vi skal føre en arbeidslivspolitikk for framtida, der folk bidrar med sitt arbeid og får trygghet tilbake.

 

Vi har mye å leve av, men også mye å leve for. Facebook gir et inntrykk av det. Familie, kjærester, venner og fin natur er gjengangere der. Når vi skal skape framtidas arbeidsplasser, så skal vi gjøre det i respekt for det aller fineste i livet. At arbeidsfolk kan ha fritid og familieliv ved siden av jobben. At nye arbeidsplasser utvikles med respekt for natur og klima. Og slik at vi kan videreføre og styrke samisk kultur inn i framtida. At alle skal med, handler også om at samer skal kunne bruke sitt eget språk i hverdagen.

Dagens regjering har kuttet i bevilgningene til samiske formål. Arbeiderpartiet vil styrke kommuneøkonomien og kompensere bedre for utgiftene med å være samiskspråklig kommune. Vi vil ha et løft for samiske læremidler, og vi vil ha en særskilt satsing på lulesamisk og sørsamisk språk. 

 

Alle skal med. Det er kjernen i hva arbeiderbevegelsen står for.

At alle skal ha like muligheter, uansett hvem vi er og hvor vi bor. At mangfold er en ressurs, og ikke en trussel. 

 

 

Valget 11. september handler om hva slags Norge vi vil ha. Det er et veivalg og et verdivalg. Høyre og Frp i regjering øker forskjellene mellom folk. Bruker pengene på skattekutt til de rike framfor en god skole og trygg eldreomsorg for alle. De sentraliserer og selger Norge. 

 

Derfor trenger vi et nytt flertall: For et samfunn med små forskjeller og like muligheter. Rettferdig fordeling og arbeid til alle. Trygge jobber.

 

Gratulerer med dagen!

 

 

Gode spørsmål, ingen svar

Kommunalkomiteen i møte med representanter for asylsøkere i mottak. Foto:Marianne Brænden)

I et debattinnlegg i Aftenposten 25. april ser statssekretær i Justisdepartementet Fabian Stang undrende utover verden og sier at vi må «ta debatten» om et nytt flyktningsystem. Eller for å være mer presis så stiller han 10 spørsmål. Hans overordnede spørsmål er betimelig nok: Er måten Norge hjelper mennesker i nød på, den beste? Etter snart fire år i regjering mener jeg imidlertid at det er like betimelig å spørre om hvorfor Høyre/FrP-regjeringen ikke har noen svar.

Det er over et år siden UDI-sjef Frode Forfang i et blogg-innlegg luftet interessante tanker knyttet til behovet for et bedre system for å ivareta verdens flyktninger. I innlegget poengterer han ikke bare svakhetene ved dagens ordning, men løfter også tanker om hvordan et nytt system kan sørge for forbedringer. I innlegget sitt gjorde han det også klart at dagens system inntil videre er det beste vi har. Frem til eventuelt nye ordninger foreligger må vi hegne om asylinstituttet på best mulig måte.

I forbindelse med behandlingen av asylforliket påla Stortinget regjeringen flere oppdrag for å bedre internasjonalt samarbeid og samordning. Blant annet ba Stortinget regjeringen ta et initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner. Hva har regjeringen gjort for å følge opp dette? 

Mens Arbeiderpartiets forutsetning for en endring her er at vernet til mennesker på flukt ikke svekkes, så har regjeringen meg bekjent verken konkretisert premisser eller innhold for det oppdraget Stortinget har gitt dem. Utspillet fra UDI-direktør Frode Forfang reiser en rekke viktige debatter som det er viktig å ta i Norge og i det internasjonale samfunnet. Det blir imidlertid lite framdrift i debatter og konklusjoner så lenge regjeringen ikke gjør den jobben som Stortinget har bedt dem om å gjøre.

hits