Talen til deg som mistet 1. mai-toget - om arbeid,



Kamerat!

I år er det 130 år siden Arbeiderpartiet ble stiftet. 

Vårt historiske prosjekt er grunnleggende sett et frihetsprosjekt. Mest mulig frihet for enkeltmennesket. 

Mye har forandret seg fra 1887 og frem til i dag. Men én ting står fast: nemlig at frihet for den enkelte oppnår vi best gjennom et sterkt fellesskap, et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. I alle disse årene har vi samlet oss om disse grunnleggende verdiene på 1. mai ? og om nye kampsaker, og gamle kamper som må tas på nytt. 

 

Vi lever i en tid med større usikkerhet. Mange er urolige for utviklingen i vår del av verden. Krig og konflikt preger landene i Europas nabolag. Og folk flytter på seg. Vi ser en sterk allianse av høyrepartier og høyrepopulister i land rundt oss. Grupperinger som spiller på frykt og splittelse i møte med innvandring og globalisering.

 

I mange land ser vi at fagbevegelsens rolle svekkes, og stadig flere arbeidsfolk står alene ? med mobilen i handa, for  å se om det dukker opp et oppdrag. Ulikhetene øker. Ungdom opplever å ha dårligere framtidsutsikter enn deres foreldre hadde. Tilliten til politikken svekkes.

Også i Norge er mange arbeidsledige. Denne gangen er det ikke først og fremst min landsdel, Nord-Norge, som er rammet av ledighet. Men vi er rammet av noe annet: en regjering bestående av Høyre og Frp som går til angrep på våre muligheter til å skape nye arbeidsplasser i nord på våre egne premisser. 

Makt og beslutninger sentraliseres. 

Det kuttes i formuesskatten på Oslo vest, på bekostning av nye jobber, fylkesveier, båtruter, bredbåndsutbygging og videregående opplæring i nord. 

Veksten skal stimuleres der veksten er ? og både distriktspolitikk og nordområdesatsing er ord som ikke brukes av dagens regjering.

Evigvarende fiskeressurser verdt milliarder av kroner kan nå bli overført fra fellesskapet til et lite fåtall mennesker. 

Det stilles mindre krav til oljeselskapene om jobber og ringvirkninger. De som før sa at man skulle gå fra dialog til handling i nord ? de har slutta med både dialog og handling. 

Nå heter det at det er ikke regjeringas ansvar å stake ut kursen. Men hvis ikke regjeringa vil lede landet, hvem skal gjøre det da?

Det er ikke tilfeldig at det er en statsråd fra Høyre som vil gi fra seg og si fra seg ansvaret for utviklinga i nordområdene. For et av skillene mellom høyresida og sosialdemokratiet handler jo nettopp om hvem som skal styre utviklings: de folkevalgte eller markedet? Markedet kan løse mange oppgaver for oss. Men når det gjelder de store viktige oppgavene: arbeid til alle, en god eldreomsorg, sikre at flere ungdommer fullfører videregående, få ned klimautslippene ? så vil ikke markedet ordne for oss. Et samfunn der alle skal med krever sterk politisk vilje, samarbeid og fellesskap. 

 

 

Folketallet i Norge har økt kraftig de siste årene. Vi har fått flere innbyggere i de nordligste fylkene også, men befolkningsveksten er likevel mindre i nord enn i sør ? og veldig ulikt fordelt. Tromsø fikk over 1000 nye innbyggere i fjor, mens hjemme i Vestertana er folketallet over halvert i løpet av min levetid. 

Politikken kan ikke og skal ikke bestemme hvor folk skal bo. Men politikken kan sikre at folk fortsatt skal ha valgfrihet til å velge mellom by eller land, sør eller nord ? og at det fortsatt er et stort mangfold av steder på menyen man kan velge fra. Norge hadde vært et fattigere og veldig annerledes land uten alle stedene der «ingen skulle tru at nokon kunne bu», uten reinflytting minutt for minutt og uten industrien i Kjøpsvik. Regjeringa gjør Norge fattigere og mer ensretta når de nedprioriterer distriktene og fører en passiv næringspolitikk. 

Derfor trenger vi en ny regjering til høsten. Fordi vi må gjøre stein, rein, fisk, olje, gass, nordlys, myter og de gode historiene om til arbeidsplasser og befolkningsvekst. Nord-Norge må ikke bli et utstillingsvindu for det som var. Ikke filial. Og heller ikke åsted for de tapte muligheter fordi skattekutt og sentralisering var viktigere enn å investere i mulighetene i nord.

 

Vi har mye å leve av. Derfor må vi føre en aktiv næringspolitikk og satse spesielt på de næringene der vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. På energi. På industrien. På reiseliv. På mineralnæringa. På nær sagt alt som kommer fra havet. På et næringsliv som lykkes i å få ned klimautslippene, og som bokstavelig talt kan være med på å løse verdensproblemer.

 

Vi må investere i folk i stedet for skattekutt som ikke virker. På fagarbeideren. På de unge uføre som så gjerne vil inn i arbeidslivet. På folk flest, som trenger læring hele livet i et arbeidsliv og et samfunn som forandrer seg raskere og raskere.

 

Vi må sikre trygghet i arbeidslivet. Det er skremmende at det midt blant oss stadig dukker opp eksempler på folk som kommer til Norge for å jobbe, og som blir grovt underbetalt og i det hele tatt behandla dårlig. Og det er skremmende å se at det ødelegger for lønns- og arbeidsvilkår til den lokale snekkeren og oppdragene til de seriøse bedriftene som holder seg til regelverket og alminnelig moral.   På onsdag i forrige uke fremmet Arbeiderpartiet forslag om en ny handlingsplan mot sosial dumping i stortinget der vi blant annet har foreslått å styrke det organiserte arbeidslivet, fornye og forsterke arbeidsmiljøloven, sikre et lønnsgulv i utsatte bransjer og styrke trepartssamarbeidet. 

 

«8 timers arbeid, 8 timers frihet, 8 timers hvile» var mottoet på det første norske 1.maimerket fra 1892.

I 2017 mener  høyresida fortsatt at det er for mye forlangt. For to år siden sørget Høyre og Frp med støtte fra Krf og Venstre å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble åpnet for større bruk av midlertidige ansettelser, og det ble enklere å pålegge folk å jobbe mer og mer ubekvemt. Det var et stort tilbakeskritt. Nå ser vi at antall midlertidig ansatte øker, samtidig som Norge opplever rekordhøy ledighet. Det er ingen god kombinasjon. Hvem kan ta opp huslån og planlegge for framtida som midlertidig ansatt? Og hvis du kun er midlertidig ansatt, tør du da å si nei til overtid og søndagsjobbing, selv om det går utover barna der hjemme? 

Gjør din plikt, krev din rett ? sier vi. Det er viktig at alle er med og bidrar i med det man kan i samfunnet vårt. Men det er veldig rart at høyresidas svar er at de rikeste i landet skal belønnes med millioner i skattekutt, mens vanlige arbeidsfolk som står opp og står på skal få dårligere beskyttelse i arbeidslivet. Og det er litt rart at høyresida uten å rødme gir de største skattekuttene til de som har mest, men at de hisser seg opp over at AP vil stimulere til et mer organisert arbeidsliv ved å øke fagforeningsfradraget. Uten at arbeidstakere (og arbeidsgivere!) er organisert, og uten en sterk fagbevegelse vil vi aldri få bukt med sosial dumping.

Høyre og Frp vil ta oss med på en reise tilbake i tid. Vi skal føre en arbeidslivspolitikk for framtida, der folk bidrar med sitt arbeid og får trygghet tilbake.

 

Vi har mye å leve av, men også mye å leve for. Facebook gir et inntrykk av det. Familie, kjærester, venner og fin natur er gjengangere der. Når vi skal skape framtidas arbeidsplasser, så skal vi gjøre det i respekt for det aller fineste i livet. At arbeidsfolk kan ha fritid og familieliv ved siden av jobben. At nye arbeidsplasser utvikles med respekt for natur og klima. Og slik at vi kan videreføre og styrke samisk kultur inn i framtida. At alle skal med, handler også om at samer skal kunne bruke sitt eget språk i hverdagen.

Dagens regjering har kuttet i bevilgningene til samiske formål. Arbeiderpartiet vil styrke kommuneøkonomien og kompensere bedre for utgiftene med å være samiskspråklig kommune. Vi vil ha et løft for samiske læremidler, og vi vil ha en særskilt satsing på lulesamisk og sørsamisk språk. 

 

Alle skal med. Det er kjernen i hva arbeiderbevegelsen står for.

At alle skal ha like muligheter, uansett hvem vi er og hvor vi bor. At mangfold er en ressurs, og ikke en trussel. 

 

 

Valget 11. september handler om hva slags Norge vi vil ha. Det er et veivalg og et verdivalg. Høyre og Frp i regjering øker forskjellene mellom folk. Bruker pengene på skattekutt til de rike framfor en god skole og trygg eldreomsorg for alle. De sentraliserer og selger Norge. 

 

Derfor trenger vi et nytt flertall: For et samfunn med små forskjeller og like muligheter. Rettferdig fordeling og arbeid til alle. Trygge jobber.

 

Gratulerer med dagen!

 

 

Ã?n kommentar

Brumle

02.05.2017 kl.23:25

Kamerater? Høres ut som kommunisme..

Sånn ellers: Bytt navn til Akademikerpartiet. Billig siden dere kan beholde logoen

Min far var arbeider i jern-og metallindustrien (da den var stor i landet. Det var tider, det.). Han stemte ikke AP noensinne.

Skriv en ny kommentar

hits